Den lange ferien er over....

Den attende flyturen vår på disse seks månendene endte på Gardemoen og plutselig var liksom hele eventyret over. En liten biltur hjem fra flyplassen fikk oss også til å oppdage at Norge har stått stille i seks måneder, noe som står litt i kontrast med den hverdagen vi har levd etter at vi forlot Norge.

På flyplassen ble vi møtt av ekstremt blide familiemedlemmer og fine, norske flagg. Noen hadde tydeligvis savnet oss, og det var godt å se =)

To uker sammen med Nanset Tensing i Kenya bestod av ekstremt få late dager, noe som heldigvis gjør at vi begynner å bli rustet til å møte den stressende, norske hverdagen. Et stramt program var vi veldig uvante med, så vi må vel innrømme at vi var noe utslitte. Men dog, det var så verdt det!

Som vi nevnte i forrige innlegg, ble vi veldig godt mottatt da vi ankom flyplassen i Nairobi. Vi var veldig spente på hva vi kom til å møte, og hadde vel ærlig talt sett for oss at dagene vi skulle tilbringe i Nairobi før tensing kom, kom til å bli ekstreeeeeeemt lange. Men så møtte vi denne hærlige gjengen, bestående av Cliff, Peter, Vincent, Wech og Esaf, og hele Kenya-oppholdet var reddet!

Det hele toppet seg da tensing ankom fire dager senere. Så mange kjente fjes hadde ikke vi sett på ekstremt lenge. Det var ikke noen uting at de hadde tatt med seg norsk melkesjokolade, makrell i tomat, leverpostei og knekkebrød heller, for å si det sånn. Nam!

Sammen med tensing og våre kjære kenyanske venner fikk vi oppleve litt skikkelig Afrika. På tensingcamp danset vi etter afrikanske rytmer med danseglade afrikanere, på safari så vi løver, zebraer og giraffer, og et besøk i en Masai-landsby gav oss et lite innblikk i hvordan Kenyas urbefolkning lever. At de ikke har konstant diaré er for oss et under. Selv om våre mager nå er blitt ganske hardbarket, er det lite som tyder på at hus lagd av kubæsj og medisiner lagd av elefantbæsj og blod har noen sunn innvirkning på kroppen (og selv om det har det, foretrekker vi nok en ibux istedet).

På lørdag var vi på besøk hos familier i slummen og barnehjemmet som vi har støttet via tensing. Det var en sterk opplevelse, og det er faktisk helt sant det folk sier om at det skjer noe med deg når du får se elendigheten i slummen på så nært hold.

I går kveld var det desverre tid for oss å skilles fra tensing og å forlate Kenya og våre seks kenyanske venner. Flyet som tensingerne skulle ta gikk et par timer før vårt fly, så vi hadde noe dødtid å slå ihjel. Ikke noe mer tensing betyr ikke noe regler og det betyr at det var lov for oss å ta et par øl med gutta våre før vi hoppet på flyet som bragte oss hele veien hjem til Norge.

Så nå er det ikke noen flere kalde dusjer, ingen flere netter på dorm, og sist med ikke minst, ingen flere "spennende" dobesøk ("kommer toalettet til å trekke ned denne gangen tro?").

Etter seks månender fikk vi endelig se alle som har ventet på oss (vi liker i alle fall å tro at alle har ventet på oss). Godt var det. Og hadde det vært slik at vi ikke hadde planlagt noen reiser til, ville det kanskje være veldig fælt å tenke på at denne laaaaaaaaaaange ferien er over. Men der har vi ingen ting å frykte, for vi har jo allerede planlagt tre reiser til!

Hei Kenya!!

Vi har ankommet Nairobi! Siste stopp. Vi fikk en fantastisk velkomst av tre hyggelige afrikanere fra YMCA da vi kom paa flyplassen. Vi er slitne i kjeven etter aa ha smilt saa mye. Det sier kanskje nok? Vi gleder oss til TenSing kommer til fredag.
Men naa er klokka halv ti, og vi maa gaa og legge oss... Natta!

Alle hostellene i hele New York (i hvert fall de sentrale) er fullbooket! Vi var nesten uteliggere, da vi plutselig kom over en side paa internett. Der var det husrom. Saa vi tok med oss alt pick-pakket vaart fra det slemme hostellet vi bodde paa (som var fullt) og tok den farlige undergrunnen hele veien ned til NoHo. Vi trasket flere kvartaler med store sekker og tunge kofferter og naar vi endelig fant adressen, viste det seg at vi hadde booket oss inn i en synagoge! Vi ringte paa den skumle jerndoeren (med gitter) i haap om at noen skulle aapne. Ut kom det en polsk mann med flippskjegg, trange skinnbokser, krokodilleskinnssko og matchende briller.

Naa sitter vi her paa rommet med dritdigge senger, egen datamaskin med internett, flatskjerm, mikroboelgeovn, fryser, kjoeleskap, og digge haandkler. Og sist, men ikke minst, vi har haandsaape her!!!!!! Saa denne synagogen bragte oss til himmelen =)

Men foer vi kom hit da, saa var vi i Florida. Og vi var i Disney Land!!! Hvor vi, takket vaere noen soete bekjente, spiste et lekkert maaltid paa den norske restauranten til halv pris (de gav oss ogsaa gratis inngang til Disney World, bare saa det er sagt)! Bortsett fra at vi maatte krabbe rundt resten av Disney World, kunne det ikke blitt bedre (dog, kjoettkakene smakte svenskt).


Ina og Ingvild poserer foran Japan!


Vi gadd ikke bruke penger paa aa kjoepe hattene, men vi laante de litt...

I morgen skal vi flytte over i LEILIGHET. Ja, helt sant. Vi skal bo helt for oss selv i en leilighet i fire netter =) Kjempebillig =D

Resten av uken gaar med til show paa Broadway og Cirque du Soleil. Oppholdet avsluttes med en helaften med god mat, hoeye heler, kino og store smil =D.
Toeyer ut etter en laaaaang joggetur i central park!

Og ellers saa gaar det fint...

Vi har tilbrakt ti elleville dager i LA og San Francisco. Spradet gatelangs langs Hollywood Boulevard, leid oss egen limosin og drukket champagne med hollywoods hotteste kjendiser! Ja livet er haerlig altsaa... Nei, for aa vaere helt aerlig saa har vi ikke sett noe mer av hollywoodstjernene enn navnene deres printet paa bakken langs walk of fame. Vi var til og med i Rodeo Drive, der Julia Roberts shoppet i Pretty Woman. Der det bare er ekstremt dyre butikker. Der alle kjendisene liksom "henger". Men vi saa ikke annet enn turister som gikk rundt og tok bilder. Skuff ass.

Handleposene fra Dior er bare ikke med fordi vi maatte kjoere de hjem med trailer

I og med at shopping naa har faatt hoyeste prioritet i budsjettet, mens turistifiserte ting har blitt skjoevet litt lengre ned paa lista, ble vi veldig glade da vi fikk et hefte fult av vouchers som gav oss gratis inngang paa diverse turistaktige steder. Men da dagen kom da vi skulle bruke disse voucherne, passerte vi et par butikker paa veien. Eller, greia er vel heller det at vi ikke klarte aa passere, saa vi fikk egentlig aldri brukt de voucherne. Den eneste gangen vi holdt paa aa faa brukt dem var da vi skulle inn paa en sann supergammeldags trikkevogn i San Francisco. Men saa viste det seg at den vouchuren hadde gaatt ut paa dato. Trikkekonduktoeren freaka helt ut (akkurat som veldig mange gjoer i California) og foer vi rakk aa si noe, dro han i snora for aa stoppe trikken og sa vi maatte betale 300 dollar i bot. Litt irriterte spurte vi hvorfor vi ikke bare kunne kjoepe billetter av han (da de bare kostet 5 dollar). Og da sa han bare "Jo, altsaa, hvis dere vil kjoepe billettene saa". Nei vi vil mye heller betale 300 dollar.

California er aerlig talt full av saanne mennesker som han. Det er fult av mennesker som overreagerer paa alt, fullt av ekstremt rare mennesker og ogsaa relativt fult av ekstremt skumle mennesker. Og de moette vi saerlig mange av da vi plutselig havnet i litt feil gate paa vei til hostellet da vi ankom San Francisco. Plutselig var vi omringet av hjemloese, litt saann gangsteraktige dophuer som kikket langt etter oss mens vi vandret med alle vaare eiendeler i store ryggsekker, vesker og trillekofferter. Politiet stoppet oss og sa at vi var i et ekstremt daarlig nabolag og burde komme oss vekk saa fort som mulig. Vi gikk ikke mer i den gata da, kan du si...

Ina poserer forran San Francisco (ikke for aa vaere slem, Ina, men det er tydelig at du trenger nye klaer :p)


Benedicte og Ingvild som poserer forran husa der "Under samme tak" ble spilt inn

Senere paa kvelden ble vi forfulgt av uteliggere med vindusnaler som skulle ha penger. Det hjelper liksom ikke at alle sammen, av en eller annen grunn, ser paa oss at vi er skandinavere. Vi satte oss til slutt paa McDonalds i haap om aa faa litt fred og ro, men da satte det seg ned en svart fyr (hvis det kan kalles fyr, han var relativt feminin) som tydeligvis var i det pratsomme humoeret. Da han trodde han hadde klart aa varme oss opp, spurte han saann helt tilfeldigvis om vi ikke kunne kjoepe en burger til han. Der kasta han nok bort litt tid ja...

Vi fikk smake litt paa det ekte Hollywood, da vi kjoerte limosin sammen med et par norske venninner. Ja, vi gjorde faktisk det! (Vi leide kanskje ikke hele bilen for oss selv da). Vi trodde jo ikke det var mulig aa komme inn paa byen i USA naar man var under 21, men en liten kveldstur langs Hollywood Boulevard viste at vi hadde feil. Mange som kunne tilby oss aa faa oss med til byen, og da vi moette denne irske fyren som fristet med limosintur ogsaa, klarte vi ikke aa si nei.

Vi hadde hoppet over Las Vegas, men det gjorde i grunnen ingen ting, for den limosinen var i grunnen Las Vegas pakket inn i en eneste gigantisk limosin. Det er det grelleste, mest harry vi noen gang har sett. Men det var utrolig kult aa vaere med paa. Ved inngangsdoera til klubben fikk vi stemplet "NO" med store bokstaver paa hendene vaare, saa vi ikke skulle faa kjoept alkohol. Men det gjorde i grunnen ingen ting. Hele greia var bare en utrolig morsom opplevelse, som virkelig gav oss smaken paa Hollywood.

Inni limousinen (det var til og med spilleautomater der)


I dag kom vi til Miami og vi digger det allerede. Endelig ser vi strand igjen. Ti dager uten strand ble litt for lenge for oss (maa antakeligvis paa avvenning naar vi kommer hjem til Norge). Miami er akkurat som man ser paa film. Stappfullt av mennesker, sykkelpoliti, politi paa rollerblates, tynnkledde mennesker og glorete biler som brummer. Ingen som tar ting for seriost. Alle bare nyter livet. Digg.

En liten bil i Miami

Litt ferie i ferien

Fiji maa vaere et av verdens mest avskappende steder. Palmer, hengekoyer og kokosnoetter. Det er i grunnen Fiji. Saa da ble det endelig litt etterlengtet ferie paa oss ja...

Her er en liten innfoering om Fiji, bare for aa faa alle til aa forstaa:

Fiji bestaar av mange idylliske oyer:

Og mange idylliske strender:

Oyene er helt oede, bortsett fra resortene:

(De ser i grunnen ser litt oede ut de ogsaa)

...som er drevet av store familier:

Dette er et eksempel paa en hundredel av en familie

Til sammen danner en familie en saakaldt landsby:

(Det har vi ikke noe bilde av)

Fiji har en veldig respektert drikk som heter Kava. Kava gir en slags rus som blant annet gjoer at man blir sovnig:

Den smaker saann som den ser ut

Benedicte ble ikke saa veldig soevnig

I begynnelsen syntes vi Fijis befolkning var en smule spesielle, men det tok ikke veldig lang tid foer vi fant ut at de i grunnen bare er helt haerlige. Egentlig er de ikke saa veldig forskjellige fra oss. De slapper av, vi slapper av. De smiler, vi smiler. De er bekymringsloese, vi er bekymringsloese. Ja, ikke sant, du skjoenner tegninga.

Benedictes stoerste bekymring de siste par maanedene har vaert at hun skulle feire bursdag paa Fiji. Langt borte fra utesteder, internett og det hun ansaa som "normale mennesker". Ina og Ingvild hadde heller ikke vist mye interesse for hennes store bekymring, saa hun ble i grunnen noe overrasket da hun vaaknet til bursdagskake, bursdagssang og bursdagsgave. Og selv om det ikke finnes nattklubber paa Fiji, klarte vi jo naturligvis aa vekke litt liv i gjestene paa resortet da kvelden kom.

Bursdagskake og megaklem fra Lucy

Men bursdager varer desverre ikke evig, og for aa vaere helt aerlig, saa tok det ikke saa veldig langt tid foer vi ble dritt lei av aa ligge i solen og slappe av. Og siden det strengt talt er det eneste man kan gjoere paa Fiji, saa vi for oss at tre uker kunne bli uendelig lenge. Men da vi forlot Fiji for et par dager siden, var det i grunnen ganske trist. Da hadde vi liksom kommet inn i ordentlig Fiji-modus.

Vi moette etter hvert et par likesinnede nordmenn fra Bergen, og sammen dro vi til Waia Lailai. Ikke at vi vet hva det betyr for noe, men det var et annet ganske greit resort. Her ble vi fort lagt merke til av de ansatte, blant annet fordi vi var saa blide og glade og saa ut som om vi noet livet, noe Fijis befolkning setter godt pris paa (grunnet et par hendelser var det en stor del av de besoekende som ikke satte like stor pris paa vaar bekymringsloese levemaate).

Vi laerte aa flette kurver av palmeblader, men vi syntes i grunnen kurver var ganske kjedelige greier, saa vi brukte heller samme teknikk paa aa lage oss noen hatter som vi skulle ha med oss paa fisketur. Alle ble i grunnen ganske fascinert av vaar hattekunst, saa dagen etterpaa laerte alle aa flette hatter i stedet for kurver, men de ble ikke like kule som vaare hatter, naturligvis:

Nesten som sydvester =)

Fisketuren var forovrig veldig morsom. Vi fikk mange gigantiske fisker:

Camilla fikk blant annet et korall paa kroken

Og om kvelden ble hattene forvandlet til partyhatter:

Dagen etterpaa forsvant en av hattene da den ble gjenglemt i "restauranten". Fijianere (eller hva de naa kalles) lever tydeligvis etter reglen om at finner'n er vinner'n, saa dersom du legger noe fra deg, tar det ikke veldig lang tid foer den plutselig tilhoerer noen andre. Ina glemte en dag vannflaska si i "restauranten". Og da hun gikk tilbake for aa hente den, stod det en fijianer og helte Inas vann oppi sin egen vannflaske.

Vi ble etter hvert godt kjent med store deler av familien paa Waia Lai Lai, saa vi ble invitert paa filmkveld hos Mary:

Alle sammen stappa sammen oppi senga til Mary

(Vi leste et sted senere at hjemmet betyr mye for folk, og det er derfor veldig sjeldent at man faar komme inn til folk)

...og kava-kveld med unggutta i landsbyen:

Etter en taarevaat avskjed med Mary, Clare og Nancy (som var de vi ble mest kjent med) dro vi tilbake til Coral View, hvor vi hadde feiret bursdagen til Benedicte. Det foerste vi hoerte da vi gikk i land paa oya var et stoooort skrik fra Buna (som vi ble godt kjent med da vi var der forrige gang), etterfulgt av "oh my god, oh my god! You came back!" Etterfulgt av flere overraskede familiemedlemmer som visstnok fortsatt husket oss godt. Koselig det altsaa (men vi huska ikke dem).

Lykkelig gjenforening med Buna

Buna hadde sagt til oss da vi dro fra resortet forrige gang at hun skulle arrangere crossdressing-party dersom vi kom tilbake, saa crossdressing ble det. Vi har lite manneklaer i bagasjen, men fikk laane litt av familien:

Ina vant som beste mann

Vaeret ble litt graatt, saa vi maatte finne paa noe annet. Ina og Ingvild begynte aa steppe og det ble fort populaert blant de infoedte. Sa vi laerte dem foerste del av "Building bridges".


Fijis nye steppegruppe (Benedicte gav opp ganske fort da)


Paa 17. mai slo vi paa stortromma og booket oss inn paa et fiiiiint resort. Der ble det digg 17. maifrokost, tog paa stranden og cocktail ved bassenget. Tidenes mest idylliske 17.mai-feiring.

Vi fant ingen nordmenn, men mange andre som ville ferie

Paa vei tilbake mot fastland moette vi Johannes og Ole, som tilfeldigvis skulle akkurat de samme stedene som oss. Saa da reiste vi med de noen dager. Vi ble i et lite oyeblikk litt redde for at de ikke skulle komme seg til LA, da Ole plutselig maatte til sykehus. Noen hadde lagt merke til den litt betente foten hans og ble en smule bekymret:

Det kan vi ikke skjoenne :s

Men naa er vi altsaa i Los Angeles. Ole og Johannes maatte vente 24 timer paa flyplassen i Auckland foer flyet deres gikk til LA, dermed er vi igjen helt paa egenhaand. Og forelopeig har vi ett inntrykk av amerikanere: de overreagerer paa alt og er frekke. Saa saann er det. Men vi har i hvert fall varmt vann i dusjen, normale senger og butikker, noe som ikke er en selvfoelge etter aa ha tilbragt tre nydelige, avslappende og opplevelsesrike uker paa Fiji.

I gaar ankom vi New Zealand, som er et mellomstopp paa vei til Fiji. Og jammen er det godt at vi ikke skal vaere her lengre, for her er det kaldt! 17 grader! Endelig skjoenner vi hvordan dere har det der hjemme.

Den siste tiden i Australia tilbragte vi i Cairns, som skal vaere adventure-hovedstaden. Vi gledet oss til aa skulle bo ti dager paa samme sted, uten aa flytte paa oss, men vi maa vel innroemme at etter aa ha gaatt opp og ned de samme gatene fem ganger om dagen i ni dager, ble vi litt vel lei. De ansatte paa internettkafeen saa ut til aa vaere lei av aa gi oss gratis internett hver dag (vi har gullkort som gir oss mye gratis internett :)) og de ansatte i resepsjonen var tydelig leie av aa gi oss gratis middagsbonger. Akkurat naar det kom til de to siste punktene, gikk jo ikke vi helt lei, for vi digger alt som er gratis!

Desverre var det ingen i Cairns som tilboed gratis tur til korallrevet, og da vi fikk bekreftet at det ikke er noe sjakktrekk aa svomme ut dit paa egenhaand, fant vi ut at vi kunne benytte litt gratis internett og se paa noen vakre bilder av revet paa google i stedet. Merkelig at vi tilfeldigvis fant bilder av oss selv der...?

Korallrevet var nydelig. Endelig noe som saa litt annerledes ut enn hva vi var vant med. Etter to maaneder paa oestkysten av Australia fikk vi en foelelse av at uansett hvor vi dro, saa virket det som om vi hadde vaert der foer. Hver gang vi kommer til et nytt sted her paa oestkysten, virker det som om vi kommer til det samme stedet som vi kom fra. Heldigvis var det hverken surfere, kafeer eller badestrender fulle av mennesker som desperat forsoeker aa skaffe seg litt "tan" i undervannsverdenen =) Vi snorklet og dykket blant korallrev om kule fisker. Vi fikk til og med hilse paa en hai! Han var snill. Vi var litt lei oss for at vi bare hadde sett fettern til Nemo, men guiden fortalte oss at Nemo er en sur, slem fisk, saa da gjoer det ikke noe.

Vi har faatt et godt forhold til Australias mange botaniske hager og kunne derfor heller ikke gaa glipp av den botaniske hagen i Cairns. Den laa desverre ikke i sentrum, slik som alle de andre hagene har gjort, saa vi maatte leie oss sykler for aa komme oss dit. Men det ble i grunnen en veldig koselig sykkeltur:

Vi fant forresten ogsaa et skilt der det stod "Free Fun Fitness" paa her om dagen. Saa sammen med store deler av Cairns eldre befolkning, har vi faatt proevd oss paa baade pilates og aqua aerobics:

Nest siste dagen i Australia ble vi med paa en guidet tur til Cape Tribulation, som er der regnskogen moeter stranden. Men for aa vaere helt aerlig var det ikke saa altfor imponerende. Vi har sett baade regnskoger og strender en del ganger foer. Allikevel var turen noksaa underholdende, dels paa grunn av guidens mange underholdende historier og dels paa grunn av en liten uoverensstemmelse mellom to av de som deltok paa turen. Etter foerste stopp hadde nemlig ei britisk jente satt seg i setet der ei fra Frankrike hadde sittet tidligere. De kom opp i en liten diskusjon og til slutt gikk rett og slett hun franske jenta til guiden og sa: "I sat in that seat first. I want that seat. i don't want to sit in back there where see sat". Stakkars guiden maatte jo finne paa noe som skulle bli rettferdig for begge to, saa det endte med en regel om at alle maatte bytte seter hver gang de gikk inn i bussen. Og bare saann for aa fjerne alle uklarheter her; de to jentene var i tjueaarene.

Det var ikke med vemod vi dro fra Australia i gaar, selv om det foeltes litt rart da flyet lettet og vi saa Australia forsvinne under oss. Om noen faa timer forlater vi dette kalde, faele stedet og i kveld er vi forhaapentligvis paa Fiji, for aa fortsette ferien vaar i sol og varme =) Deilig med ferie ja! M-mmmmm.

Vi haaper vi faar mulighet til aa oppdatere bloggen i loepet av de tre ukene vi er paa Fiji, til tross for at internettforbindelsen der er minimal.Internettkafeen her er litt teit, saa det gaar ikke an aa laste opp bilder. Men bilder kommer saa fort vi faar det til. Vi har ogsaa haugevis av videoklipp vi gjerne skulle ha vist, men desverre er vi ekstremt daarlige til aa filme, saa de trenger litt redigering foerst.

Seiling

Vi har akkurat ankommet fastland etter tre litt fuktige dager i seilbaat. Litt smaaskuffet var vi da regnvaeret kom sa fort vi hadde forlatt kai, og bedre var det ikke da det gikk opp for oss at resten av gruppen vi reiste med var noe "laim". Du kan si det saann at det ble et par oyeblikk med pinlig stillhet underveis, og vi ble noe slitne av aa forsoeke aa dra i gang samtalen hver eneste gang! Godt over halvparten av passasjerene var i hvert fall ti aar eldre enn oss, og de var engelsktalende, noe som burde gi dem et godt nok grunnlag til aa kunne klare aa foere en normal samtale. Men tydeligvis var det vi som fikk "snakke-rollen" i gruppa og derfor vi som maatte ta oss av samtalefoeringen. Dette ble noe slitsomt, og foerte derfor ogsaa til at vi gikk til seng relativt tidlig. Og som vanlig; naar vi tar kvelden, tar alle andre ogsaa kvelden (av en eller annen grunn pleier folk aa gjoere det vi gjoer...). Dermed kan du si at gruppen vaar stoettet godt oppunder navnet paa baaten, "Silent Night".

Men bortsett fra litt regn og en gjeng litt reserverte reisekammerater har vi hatt en veldig koselig tur. Vi snorklet, fikk god mat og saa et par nydelige strender og, best av alt, til slutt tittet ogsaa solen frem blant skyene. Dermed kunne vi gjoere akkurat det vi hadde sett faar oss: ligge paa dekket og steike oss i solen, mens baaten svaiet seg rolig frem og tilbake paa et flatt, blaatt hav =)

Grillings paa hoyt nivaa

Forresten saa har de veldig fin saann lagune her i Airlie Beach, hvor vi er naa. Vi synes den hadde passa saa fint hjemme i Indre Havn. Kan dere der hjemme fikse en saann en til vi kommer hjem?