Og ellers saa gaar det fint...

Vi har tilbrakt ti elleville dager i LA og San Francisco. Spradet gatelangs langs Hollywood Boulevard, leid oss egen limosin og drukket champagne med hollywoods hotteste kjendiser! Ja livet er haerlig altsaa... Nei, for aa vaere helt aerlig saa har vi ikke sett noe mer av hollywoodstjernene enn navnene deres printet paa bakken langs walk of fame. Vi var til og med i Rodeo Drive, der Julia Roberts shoppet i Pretty Woman. Der det bare er ekstremt dyre butikker. Der alle kjendisene liksom "henger". Men vi saa ikke annet enn turister som gikk rundt og tok bilder. Skuff ass.

Handleposene fra Dior er bare ikke med fordi vi maatte kjoere de hjem med trailer

I og med at shopping naa har faatt hoyeste prioritet i budsjettet, mens turistifiserte ting har blitt skjoevet litt lengre ned paa lista, ble vi veldig glade da vi fikk et hefte fult av vouchers som gav oss gratis inngang paa diverse turistaktige steder. Men da dagen kom da vi skulle bruke disse voucherne, passerte vi et par butikker paa veien. Eller, greia er vel heller det at vi ikke klarte aa passere, saa vi fikk egentlig aldri brukt de voucherne. Den eneste gangen vi holdt paa aa faa brukt dem var da vi skulle inn paa en sann supergammeldags trikkevogn i San Francisco. Men saa viste det seg at den vouchuren hadde gaatt ut paa dato. Trikkekonduktoeren freaka helt ut (akkurat som veldig mange gjoer i California) og foer vi rakk aa si noe, dro han i snora for aa stoppe trikken og sa vi maatte betale 300 dollar i bot. Litt irriterte spurte vi hvorfor vi ikke bare kunne kjoepe billetter av han (da de bare kostet 5 dollar). Og da sa han bare "Jo, altsaa, hvis dere vil kjoepe billettene saa". Nei vi vil mye heller betale 300 dollar.

California er aerlig talt full av saanne mennesker som han. Det er fult av mennesker som overreagerer paa alt, fullt av ekstremt rare mennesker og ogsaa relativt fult av ekstremt skumle mennesker. Og de moette vi saerlig mange av da vi plutselig havnet i litt feil gate paa vei til hostellet da vi ankom San Francisco. Plutselig var vi omringet av hjemloese, litt saann gangsteraktige dophuer som kikket langt etter oss mens vi vandret med alle vaare eiendeler i store ryggsekker, vesker og trillekofferter. Politiet stoppet oss og sa at vi var i et ekstremt daarlig nabolag og burde komme oss vekk saa fort som mulig. Vi gikk ikke mer i den gata da, kan du si...

Ina poserer forran San Francisco (ikke for aa vaere slem, Ina, men det er tydelig at du trenger nye klaer :p)


Benedicte og Ingvild som poserer forran husa der "Under samme tak" ble spilt inn

Senere paa kvelden ble vi forfulgt av uteliggere med vindusnaler som skulle ha penger. Det hjelper liksom ikke at alle sammen, av en eller annen grunn, ser paa oss at vi er skandinavere. Vi satte oss til slutt paa McDonalds i haap om aa faa litt fred og ro, men da satte det seg ned en svart fyr (hvis det kan kalles fyr, han var relativt feminin) som tydeligvis var i det pratsomme humoeret. Da han trodde han hadde klart aa varme oss opp, spurte han saann helt tilfeldigvis om vi ikke kunne kjoepe en burger til han. Der kasta han nok bort litt tid ja...

Vi fikk smake litt paa det ekte Hollywood, da vi kjoerte limosin sammen med et par norske venninner. Ja, vi gjorde faktisk det! (Vi leide kanskje ikke hele bilen for oss selv da). Vi trodde jo ikke det var mulig aa komme inn paa byen i USA naar man var under 21, men en liten kveldstur langs Hollywood Boulevard viste at vi hadde feil. Mange som kunne tilby oss aa faa oss med til byen, og da vi moette denne irske fyren som fristet med limosintur ogsaa, klarte vi ikke aa si nei.

Vi hadde hoppet over Las Vegas, men det gjorde i grunnen ingen ting, for den limosinen var i grunnen Las Vegas pakket inn i en eneste gigantisk limosin. Det er det grelleste, mest harry vi noen gang har sett. Men det var utrolig kult aa vaere med paa. Ved inngangsdoera til klubben fikk vi stemplet "NO" med store bokstaver paa hendene vaare, saa vi ikke skulle faa kjoept alkohol. Men det gjorde i grunnen ingen ting. Hele greia var bare en utrolig morsom opplevelse, som virkelig gav oss smaken paa Hollywood.

Inni limousinen (det var til og med spilleautomater der)


I dag kom vi til Miami og vi digger det allerede. Endelig ser vi strand igjen. Ti dager uten strand ble litt for lenge for oss (maa antakeligvis paa avvenning naar vi kommer hjem til Norge). Miami er akkurat som man ser paa film. Stappfullt av mennesker, sykkelpoliti, politi paa rollerblates, tynnkledde mennesker og glorete biler som brummer. Ingen som tar ting for seriost. Alle bare nyter livet. Digg.

En liten bil i Miami