Baj baj Beijing

Naa er Benedicte og Ina ute nyter synet av det gamle Kina i "Den Forbudte By", og i og med at jeg har vaert der tidligere, benytter jeg sjansen til aa slappe av her paa hostellet. I tillegg til at det er litt deilig aa ha en avslappingsdag i dag, saa sparer jeg ogsaa 40 kroner paa aa ikke bli med paa den lille vandringen, saa der slaar jeg to fluer i ett smekk, for aa si det saann. Vi forsoker aa spare paa hver eneste krone, noe som i seg selv i grunnen er ganske komisk. Det maa allikevel nevnes at vi har skeiet litt ut de siste dagene. Eller, ja vi kaller det aa skeie ut i hvert fall. Her om dagen var vi kalde, og vi bestemte oss for aa kjope varm kakao med krem fra starbucks og samme dagen tok vi oss ogsaa raad til et lite ekstramaaltid (dvs en liten tomannspizza som vi delte paa tre personer) og vi spanderte ogsaa en manikyr paa oss selv, til den nette sum av tjue kroner per person.... ja vi var vel kanskje litt vel rause der ja...
De siste dagene har vi ogsaa blitt kjent med flere av de andre som bor paa hostellene, noe som ogsaa har fort til enkelte utskeielser. For aa spare penger hadde vi egentlig sluttet aa kjore taxi, men da noen aalreite gutter fra Australia og Storbritannia + en homsegutt fra Kina spurte om vi ville vaere med ut aa sjekke nattelivet fredag kveld, kunne vi ikke dy oss. Det var for sent for undergrunnen og vi maatte skeie ut med en taxi (den er veldig dyr altsaa, begge veier kostet oss til sammen litt i overkant av 25 kroner)..

Men naar det er sagt saa er ikke utelivet i Bejing en superstor hoydare paa vinteren. Men vi turistene koste oss paa dansegulvet sammen med en liten gjeng smaa, rare kinesere.

Dersom vaare foreldre naa skulle bli bekymret over at vi har tillatt oss selv aa reke rundt i Beijing paa denne maaten midt paa natta, saa kan vi berolige dem med at det var helt ufarlig (vi hadde tross alt med oss en gjeng sterke gutter).

Selv om Beijing er kaldt (tydeligvis ikke like kaldt som Norge da), saa skal det innrommes at det er litt trist aa reise fra byen, menneskene og hostellene i morgen. Her er det saa mange vennlige kinesere og turister og hostellene her er bare i en klasse for seg selv. Da tenker jeg vel kanskje ikke akkurat i form av luksus, men i form av atmosfaere og ikke minst paa det vennlige personellet som er behjelpelig med hver eneste lille ting (blant annet aa komme inn paa blogspot).

Hade Beijing =)

Hvorfor stirrer alle kinesere paa skoene til Ingvild?

Ina og Benedicte var for late til aa klatre opp til den overste delen av muren, men sprek som er jeg er lop jeg naturligvis opp alle trappene (heldigvis motte jeg noen russere paa toppen som kunne hjelpe meg med dette bildet som et bevis).